Bror til besvær

Artikkel skrevet av advokat Muhammed Saqib Rizwani | in Solidum Advokatfirma

Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen hadde over lang tid fulgt det muslimske ekstremistmiljøet i Norge, i anledning sitt nye dokumentarfilmprosjekt om det islamistiske miljøet i Norge. På kvelden 8. juni 2015 aksjonerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot Rolfsens hjem, og tok beslag i lagringsmedier som inneholdt uredigerte opptak fra denne dokumentarfilmen.

Spørsmålet om rettmessigheten av beslaget verserte senere i rettssystemet. Saken reiste flere prinsipielle spørsmål om blant annet ytringsfrihet og kildevern på den ene siden, og samfunnets rettmessige behov for å straffeforfølge ekstremister på den andre. Mediedekningen av saken belyste imidlertid et annet viktig aspekt ved rettspleien, nemlig manglende sosiokulturell forståelse i stats- og rettsinstitusjoner. Statsadvokat Jan Glent anklaget medregissør Khan Farooq for å ha et for tett forhold til lederen av Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, fordi Farooq stadig skal ha titulert Hussain som “bror”. Påtalemyndighetenes oppfatning var at dette indikerte et “uvanlig tett kildeforhold” mellom Farooq og Ubaydullah.

Som advokatfullmektig er det ikke uvanlig at mine fremmedspråklige klienter henvender seg til meg som bror, og det er heller ikke sjeldent at jeg gjør det samme. Årsaken til dette er at begrepene “bror” og “søster” i mange kulturer brukes som et tegn på respekt når en skal henvende seg til både kjente og ukjente. Andre begreper som “onkel” og “tante” har av samme grunn også en ikke-biologisk betydning. Jeg har derfor mange brødre, søstre, onkler og tanter, uten at dette nødvendigvis betyr at jeg har en familiær eller tett tilknytning til disse personene.

Statsadvokatens manglende forståelse for begrepsbruken i minoritetsmiljøer, fremhever utfordringer advokater ser minoritetsklienter til stadighet står ovenfor i møte med domstoler og andre offentlige myndigheter. Misforståelser kan føre til store konsekvenser for den det gjelder dersom eksempelvis en forklaring blir misforstått av politiet under et avhør, eller uklarheter oppstår i møte med barnevernet. I verste fall kan uskyldige risikere å bli dømt, eller bli fratatt omsorgen for sitt barn. Dersom offentlige instanser enten ikke har innsikt i, eller ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til, sosiokulturelle forskjeller, utgjør det et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Denne problematikken er noe som advokater selvfølgelig må bidra til å sette på dagsorden, men som de ulike institusjonene på eget initiativ også må ta hensyn til.

Forfatter Saqib Rizwani